hits

Med disse lovendringer blir strm og nettleie svinedyrt

Stortinget skal om fire uker, 22. mars 2018, behandle et forslag til endring i naturgassloven og energiloven og vedta samtykke til EU sin tredje energimarkedspakke. I korthet er det et sprsml om Norge skal overfre sin nasjonale bestemmelsesrett over vre energi- og gasskraftressurser til et nyopprettet EU organ som heter ACER.

Norge skal ha mterett i ACER, men ingen stemmerett. I dag bestemmer Norge selv over vre energi- og gassressurser slik at sprsml om for eksempel priser, hvem vi skal selge til, etablering av nye kabler og kraftstasjoner, uttak av vannmagasiner med mer hrer inn under Norsk suverenitet. Vedtas forslagene overfres den suvereniteten til EU. 

 

EU sin interesse

EU nsker lage en felles europeisk kraftunion. Det er bakgrunnen for forslagene. Det ligger i det at EU har et nske om fre en annen politikk enn Norge p dette omrde med bl.a. like priser p strm og nettleie. P det europeiske kontinentet er kraft- og nettleieprisene vesentlig hyere enn her hjemme, slik at forslaget i realiteten innebrer kte priser p det norske markedet. Imidlertid fr ikke EU til dette uten at ogs de kan f lov til bestemme over vre energikilder.

 

Et juridisk lovlig sprsml

Det er et politisk sprsml og sledes et demokratisk anliggende hvorvidt Norge skal vedta lovendringene eller ikke. Men det er et juridisk sprsml om forslagene er lovlige. For at demokratiet skal fungere m politikerne fremme forslag til lovendringer innenfor lovlige rammer. Det skal politikerne gjre for at vi skal kunne ha et s godt nok mulig beslutningsgrunnlag for om vi skal stemme for eller imot. Sagt med andre ord kan det ikke fremmes et hvilket som helst lovforslag uten at mulige konsekvenser av forslaget er underskt grundig.

 

Utredningsinstruksen

Det flger av Utredningsinstruksen at alle lovforslag skal utredes fr de lovlig kan fremmes for behandling og bli til ny lov i Stortinget. Det fremgr av formlet til utredningsinstruksen jf. 1-1 at den er ment legge et godt grunnlag for beslutninger om statlige tiltak, som for eksempel reformer, regelendringer og investeringer. Se i den sammenheng regjeringens nettside om instruksen: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/instruks-om-utredning-av-statlige-tiltak-utredningsinstruksen/id2476518/

Det flger videre av 1-2, annet ledd at instruksen gjelder ogs for arbeid med innlemmelse av EU og ES regelverk og gjennomfring i norsk regelverk.

Med dette kan vi sl fast at instruksen skal srge for at statlige beslutninger er velbegrunnede og gjennomtenkte fordi ufullstendig eller manglende utredning ker risikoen for at det fattes beslutninger som ikke kan gjennomfres, som gir unskede virkninger eller som innebrer slsing med samfunnets ressurser.

 

Lovforslagene

Lovforslagene som er p til sammen over 300 sider, hvor ca 5 sider omhandler betydningen forslagene vil f for Norge. Imidlertid skrives det lite og mot grensen av intet om betydningen foruten at det vil vre positivt for Norge, noe mer i dybden p argumentasjonen gr de ikke, hverken nr det gjelder prisutvikling, eierskap eller liknende. I tillegg til at forslagene mangler grundig tekst om betydning for Norge, m en vre bde advokat, konom, statsviter og historiker samt helst professor i alle disse disiplinene for forst hele innholdet av de rettsakter som n nskes endret og tatt inn som norsk lov. Det er ikke et godt lovarbeid. Forslagene er spass inngripende p Norsk bestemmelsesrett over egne naturressurser at det i seg selv tilsier en vesentlig mer grundig gjennomgang av betydningen dette vil f for Norge. Dermed er forslagene i strid med Utredningsinstruksen og flgelig ulovlige.

 

Hvem er ansvarlig for instruksen

Det er justisdepartementet som er ansvarlig for at Utredningsinstruksen etterleves jf. 1-5. Justisdepartementet har slangt ikke kommet med noen innspill eller fringer p lovforslagene. Det br rettes en anmodning til departementet om det snarlig.

Det er videre Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite som er ansvarlige for at Stortinget kun behandler lovforslag som er lovlig utarbeidet. 

 

Hva om det hadde vrt utredet

Det er nrliggende tro at om lovforslagene hadde vrt utredet i trd med gjeldende rett ville forslagene blitt forkastet. Det er angivelig ogs forklaringen p at dette ikke er grundig vurdert. Det er nemlig ikke skrevet i sten at det vil vre positivt for Norge om vi en gang i fremtiden mister retten til selv bestemme over vre energikilder. 

Mvh advokat Stensland

  

 

 

 

 

 

Finanstilsynet skal ikke sp om boligprisene gr opp eller ned

Morten Baltzersen, Direktr i Finanstilsynet

Finanstilsynet har i dag utgitt en rapport som de kaller "finansielt utsyn - november 2017." Her kan vi lese at Finanstilsynet spr videre nedgang for boligprisene fremover. Spdommen er i seg selv med p dra boligprisene ned og Finanstilsynet har ikke som arbeidsoppgave pvirke boligprisene. 

Finanstilsynet er et kontrollorgan. De har stor tillit hos de fleste av oss og nr de uttaler seg holder de fleste av oss pusten i pvente av det de skal si. Derfor vil alt det som Finanstilsynet spr om boligpriser ogs pvirke psykologien i boligmarkedet. Om de mener boligprisene skal falle, da vil mange aktrer tro at det vil komme til skje, som er med p dra prisene ytterligere ned p bolig.

Det er avgjrende for opprettholde tilliten til Finanstilsynets som et tilsynsorgan at de ikke pvirker boligprisene. Om mange nok av oss velger kjpe DNB aksjer, kan ikke Finanstilsynet g ut i NRK Dagsnytt si at de tror prisen p DNB aksjen n fremover kommer til falle. Det ville utlst panikk i DNB aksjen. Finanstilsynet m derfor vre bevisste p sin rolle som tilsynsmyndighet og de m forholde seg nytrale i sprsml om hvor prisene gr. Og de m absolutt ikke komme med spdommer, innta politiske meninger eller ta stilling til politiske retninger i media. Gjr de dette vil de raskt bli oppfattet som en markedstyrende priskatalysator hva gjelder den psykologiske tilliten til markedet.   

Hva er Finanstilsynets arbeidsoppgaver

Det flger av Finanstilsynsloven 3 at: Tilsynet skal se til at de foretak det har tilsyn med, virker p hensiktsmessig og betryggende mte i samsvar med lov og bestemmelser gitt i medhold av lov.

Foretakene som de skal fre tilsyn med fremgr av lovens 1, det er banker, forsikringsselskaper, eiendomsmeglerforetak med mer. fre tilsyn med slike virksomheter innebrer at Finanstilsynet er satt til fre kontroll med at disse virksomhetene ikke bryter gjeldene lover og forskrifter. Arbeidet skal Finanstilsynet utfre gjennom gjennom granske regnskaper og andre oppgaver fra foretakene. 

Til slutt er det et dilemma at et offentlig tilsynsorgan som skal passe p at aktrer driver lovlig og samtidig pvirke prispsykologien i det samme markedet de har under oppsyn.   

Departementet br se nrmere p denne praksisen. 

Med vennlig hilsen Advokat Joakim Stensland

Kan banken fritt sette opp renten p boliglnet ditt?

Foto: Advokat Joakim Stensland
 

Nr boligprisene synker er det ikke uvanlig at bankene setter opp renten p boliglnet ditt til skade for deg som kunde, uten at du godtar dette. Imidlertid er regelen at banken ikke ensidig har lov til gjre dette. ker banken rentesatsen p lnet ditt nr boligprisene gr ned er det ikke gitt at du behver akseptere det.

Feil praksis hos banken

I den senere tid har jeg blitt kontaktet av lnekunder som har mottatt varsel fra banken sin om at de vil sette opp renten med seks ukers varsel. I alle sakene har banken begrunnet rentekningen med at boligprisene har gtt ned og at de av den grunn har drligere sikkerhet for lnet, ettersom boligen det er pant i er mindre verdt.

P vegne av lnekundene henvendte jeg meg til banksjefene hos de bankene det gjaldt. Her kunne banksjefene fortelle meg at de som bank hadde en ensidig rett til endre lnerenten akkurat som de ville. Det var utvilsomt en rettighet banken hadde, hevdet de. Jeg ble mildt sagt veldig overrasket over svaret jeg fikk. Om det skulle vre slik banksjefene hevdet, ville det gi banken et farlig verkty som kunne skade kundene. Nemlig ved frst tilby billige boligln for deretter straks ke renten etter at du har blitt kunde uten nrmere grunn for det.

Hva sier loven

Lov om finansavtaler og forarbeidene til loven er klar p at banken kan ikke fritt sette opp renten til skade for deg som kunde uten at du godtar dette. I forarbeidene str det: "En lneavtale kan ikke gi lngiveren rett til ensidig endre lnevilkrene til skade for forbrukeren." Banken kan kun sette opp renten sfremt de har tatt et konkret forbehold om det i lneavtalen og forbeholdet m vre saklig begrunnet samt angi de betingelser for at endring kan skje. Banken har eller ikke anledning til urimelig forskjellsbehandle sine kunder ved gi noen lavere rente og andre hyere rente uten at dette er saklig begrunnet.

Hva betyr dette for deg

Dette betyr for deg som lnekunde at banken kan endre renten i to tilfeller:

  1. Banken kan endre lnerenten til skade for deg dersom de gjr det for samtlige av sine lnekunder med samme ln. Det er da ikke forskjellsbehandling, noe loven forbyr. Dette er srlig praktisk og kan tenkes dersom Norges bank setter opp styringsrenten eller pengemarkedsrenten stiger. Alle vil da mtte akseptere en rentekning.
  1. Nr forhold p din side tilsier at det ikke lenger er like sikkert for banken lne deg penger som det var da lneavtalen ble inngtt. Typiske eksempler her vil vre om du mister jobben og fr drlige konomi. Begrunnelsen er at du har ftt et ln p vilkr om at du har en jobb med en gitt inntekt ogs videre.

Utover de to nevnte tilfellene kan banken ikke ensidig endre renten til skade for deg som forbruker. Det gjelder selv om boligprisene synker slenge din konomiske situasjon ikke har endret seg, eller banken gjr endringen gjeldende for alle med samme ln. 

 

Advokat Stensland