hits

februar 2018

Med disse lovendringer blir strm og nettleie svinedyrt

Stortinget skal om fire uker, 22. mars 2018, behandle et forslag til endring i naturgassloven og energiloven og vedta samtykke til EU sin tredje energimarkedspakke. I korthet er det et sprsml om Norge skal overfre sin nasjonale bestemmelsesrett over vre energi- og gasskraftressurser til et nyopprettet EU organ som heter ACER.

Norge skal ha mterett i ACER, men ingen stemmerett. I dag bestemmer Norge selv over vre energi- og gassressurser slik at sprsml om for eksempel priser, hvem vi skal selge til, etablering av nye kabler og kraftstasjoner, uttak av vannmagasiner med mer hrer inn under Norsk suverenitet. Vedtas forslagene overfres den suvereniteten til EU. 

 

EU sin interesse

EU nsker lage en felles europeisk kraftunion. Det er bakgrunnen for forslagene. Det ligger i det at EU har et nske om fre en annen politikk enn Norge p dette omrde med bl.a. like priser p strm og nettleie. P det europeiske kontinentet er kraft- og nettleieprisene vesentlig hyere enn her hjemme, slik at forslaget i realiteten innebrer kte priser p det norske markedet. Imidlertid fr ikke EU til dette uten at ogs de kan f lov til bestemme over vre energikilder.

 

Et juridisk lovlig sprsml

Det er et politisk sprsml og sledes et demokratisk anliggende hvorvidt Norge skal vedta lovendringene eller ikke. Men det er et juridisk sprsml om forslagene er lovlige. For at demokratiet skal fungere m politikerne fremme forslag til lovendringer innenfor lovlige rammer. Det skal politikerne gjre for at vi skal kunne ha et s godt nok mulig beslutningsgrunnlag for om vi skal stemme for eller imot. Sagt med andre ord kan det ikke fremmes et hvilket som helst lovforslag uten at mulige konsekvenser av forslaget er underskt grundig.

 

Utredningsinstruksen

Det flger av Utredningsinstruksen at alle lovforslag skal utredes fr de lovlig kan fremmes for behandling og bli til ny lov i Stortinget. Det fremgr av formlet til utredningsinstruksen jf. 1-1 at den er ment legge et godt grunnlag for beslutninger om statlige tiltak, som for eksempel reformer, regelendringer og investeringer. Se i den sammenheng regjeringens nettside om instruksen: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/instruks-om-utredning-av-statlige-tiltak-utredningsinstruksen/id2476518/

Det flger videre av 1-2, annet ledd at instruksen gjelder ogs for arbeid med innlemmelse av EU og ES regelverk og gjennomfring i norsk regelverk.

Med dette kan vi sl fast at instruksen skal srge for at statlige beslutninger er velbegrunnede og gjennomtenkte fordi ufullstendig eller manglende utredning ker risikoen for at det fattes beslutninger som ikke kan gjennomfres, som gir unskede virkninger eller som innebrer slsing med samfunnets ressurser.

 

Lovforslagene

Lovforslagene som er p til sammen over 300 sider, hvor ca 5 sider omhandler betydningen forslagene vil f for Norge. Imidlertid skrives det lite og mot grensen av intet om betydningen foruten at det vil vre positivt for Norge, noe mer i dybden p argumentasjonen gr de ikke, hverken nr det gjelder prisutvikling, eierskap eller liknende. I tillegg til at forslagene mangler grundig tekst om betydning for Norge, m en vre bde advokat, konom, statsviter og historiker samt helst professor i alle disse disiplinene for forst hele innholdet av de rettsakter som n nskes endret og tatt inn som norsk lov. Det er ikke et godt lovarbeid. Forslagene er spass inngripende p Norsk bestemmelsesrett over egne naturressurser at det i seg selv tilsier en vesentlig mer grundig gjennomgang av betydningen dette vil f for Norge. Dermed er forslagene i strid med Utredningsinstruksen og flgelig ulovlige.

 

Hvem er ansvarlig for instruksen

Det er justisdepartementet som er ansvarlig for at Utredningsinstruksen etterleves jf. 1-5. Justisdepartementet har slangt ikke kommet med noen innspill eller fringer p lovforslagene. Det br rettes en anmodning til departementet om det snarlig.

Det er videre Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite som er ansvarlige for at Stortinget kun behandler lovforslag som er lovlig utarbeidet. 

 

Hva om det hadde vrt utredet

Det er nrliggende tro at om lovforslagene hadde vrt utredet i trd med gjeldende rett ville forslagene blitt forkastet. Det er angivelig ogs forklaringen p at dette ikke er grundig vurdert. Det er nemlig ikke skrevet i sten at det vil vre positivt for Norge om vi en gang i fremtiden mister retten til selv bestemme over vre energikilder. 

Mvh advokat Stensland